søndag, august 22

...blømande gleder...

Igår vakna eg tidleg.
Då gjekk eg ut å plukka blomar.
No står det ein raud og kvit bukett på kjøkenbordet vårt.
Ganske barnsleg, men det gjer ingenting.
Den vesle raudkløveren, med skeiv stilk og hengjande hovud gjer meg glad og takksam.

Kan eg få vere ein liten markblom som sprer glede og takksemd i di veldige verd, Gud?

2 kommentarer:

  1. Det er stor skilnad på barnsleg og barnleg. Du er begge delar! :) Ja til villblomar på kjøkenbordet! Lite av den sorten i asfaltland...

    SvarSlett
  2. Du er ein blomst i min kvardag, i alle fall! :) Eg savner deg, Ingvild! Og gleder meg til å besøke deg:)

    SvarSlett