Dette blogg-innlegget burde hatt eit storslått bilde av Store Blåmann (fjelltoppen), knallblå himmel, strålande sol og fan-tas-tisk utsikt, for igår var eg på fjelltur.

Problemet er at det finns ikkje noko bilete som kan femne alt dette.
Guds underfulle skaparverk kan ikkje skildrast med eit bilete.
Han er større enn eit lite menneske som eg nokon gong kan forstå.


    Herre, til himmelen rekker din miskunn,
    din trofasthet når til skyene.
    Din rettferd er som mektige fjell,
    som det store havdyp er dine dommer.
    Du berger mennesker og dyr.
    Herre, hvor dyrebar din miskunn er!
    I skyggen av dine vinger, Gud,
    søker menneskebarna ly.
    De får spise seg mette av det beste i ditt hus,
    du lar dem drikke av din gledes bekk.
    For hos deg er livets kilde,
    i ditt lys ser vi lys.
    La din miskunn vare
    for dem som kjenner deg,
    og din rettferd for de oppriktige av hjertet.
    La ikke de stolte tråkke meg ned,
    de gudløse jage meg bort!
    Så skal ugjerningsmennene falle;
    de skal støtes ned og ikke reise seg mer.
                    Salme 36, 6-13