torsdag, juli 22

Tida går

turane me gjekk då me var små er slett ikkje så lange lengre
gåtene er ikkje like vanskelege
medan svara er blitt meir kompliserte
bekymringane når mykje vidare
og ansvaret er større

men heldigvis

lyden av regn på taket er like herleg
smaken av jordbær like søt
varm fjørestein mot fotsålen gjev fortsatt fridomskjensle
hemmlighetar er like spanande
og eg er fortsatt meg

akkurat meg

1 kommentar:

  1. eg likte dikta dine:)
    -Marita, ei venninne av Vibeke

    SvarSlett