Eg les, ja nettopp, kabalmysteriet i påska.
Eg likar det.
Filosofering på eit akkurat passe nivå.
Slik at ein kan la seg fascinere av tankane, men sleppe å drukne seg i dei.
Kvardagsleg nok til at eg kan fortså, men likevel nye sider og perspektiv.
Eg og Jostein kunne sikkert blitt gode vener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar